Det er ikke spennende og spektakulær fotball jeg forbinder med treningskamper i Vestlandshallen. Branns kamper innendørs, midtvinters, pleier å være en søvndyssende opplevelse. Spillerne er vanligvis stinne av treningen og tomme for motivasjon.
Publisert: 09.02.2012 kl. 11:43 , endret: 07.03.2012 kl. 10:39
Men gårsdagens kamp var et unntak. Jeg ble i godt humør av det jeg så. Det var verken spennende eller spektakulært, men det var noe annet der, noe som jeg ikke har sett så tidlig på året, et alvor, en vilje, en tydelig struktur - og en prøvespiller som imponerte noe voldsomt.
Det var mange faktorer som ga grunn til tro og håp, men også én som ga grunn til bekymring.
Men først det positive: Gudene skal vite at Brann har hatt mage prøvespillere på besøk de siste årene, uten å finne annet enn skrap og midlertidige løsninger.
Nå har de imidlertid, omsider, kommet over en gullåre. Baye Oumar Niasse er et kjempetalent. Han besitter egenskaper som vi supportere alltid drømmer om at en fotballspiller skal ha, du vet, teknikk, fart, dribleferdigheter, skuddfot – ferdigheter som vi bare sporadisk ser i den norske eliteserien.
Det var en fryd å se ham spille. Til tider briljerte han langs kanten, og han var involvert i begge Branns scoringer.
Brann trenger en ny høyrekant, de trenger en spiller som kan gjøre det uforutsigbare, og de trenger en spiller som kan løfte sovende Brann-supportere ut av sofaene. Brann må ikke nøle. Signer ham straks!
I første omgang fikk jeg for første gang stifte bekjentskap med de to nye svenske spillerne, Demir og Jonsson, begge hyggelige bekjentskaper. Demir har både fart og en god innleggsfot. Med to ekstremt raske backer i stallen (Sævarsson og Demir) er en ny dimensjon bragt inn i Branns angrepsspill.
Markus Jonsson var muligens litt rusten. Han gjorde et par unødvendige feil, men det ødela ikke helhetsinntrykk, av at han er en god spiller med stor autoritet og rutine.
Og mens jeg så ham dirigerer spillet med kapteinsbindet på, gikk det opp for meg at Rune Skarsfjord har pekt ut sin assistent ute på banen. Branns kaptein i 2012 blir verken Austin eller Mjelde, men Markus Jonsson.
I andre omgang fikk jeg for første gang se Fredrik Nordkvelle og Tomasz Sokolowski, litt vanskelig å vurdere dem siden motstanden på det tidspunktet var lav. Fyllingsdalen hadde på det tidspunktet ikke mer å by på.
Men vi fikk se glimt av Nordkvelles enorme arbeidskapasitet, og Sokolowskis pasningssikkerhet. Begge vil gå rett inn i førsteelleveren.
Det som bekymrer er mangel på alternativer til Kim Ojo. Han er Branns eneste spiss.
Det er vår unge midtbanespiller Kristoffer Barmen som brukes som midtspiss når Ojo ikke er på banen, og han beviste ettertrykkelig, alene med keeper, at han ikke er noe fullgodt alternativ på den plassen. Det er gambling på høyt plan å starte sesongen med bare en angrepsspiller.
Sesongen har ikke begynt, og det muligens litt tidlig å dele ut honnørord, men jeg er så langt imponert over hva Branns nye sportslige administrative leder Rolf Magne Walstad har fått til. Med omtrent null kroner i lommen har han forsterket stallen betydelig, samtidig som han altså har funnet frem stortalentet Niasse.
For første gang siden Per Ove Ludvigsen hadde ansvaret for Branns spillerkjøp, ser det ut som vi har fått en mann i den rollen som har teft.
Brann antyder at de ikke har råd til både en ny spiss og en ny høyrekant. Hva synes du de skal velge? Satse på å finne et spissalternativ, eller signere Niasse?
